🎮 Game Over – For meg selv

Hvordan jeg tok tilbake kontrollen over gaming og livet

Jeg har vært langt inne i spillverdenen.
En periode var jeg faktisk litt for dypt, jeg droppet å møte venner, sa nei til ting jeg egentlig likte å gjøre, og ble heller sittende inne og spille.

Heldigvis var det bare en kort periode, men jeg er fortsatt takknemlig for at jeg klarte å innse det og komme meg ut av det.

🧠 Når gaming tok over hverdagen

Jeg husker ikke nøyaktig når jeg skjønte at spillingen hadde begynt å ta for mye plass. Men da det gikk opp for meg at gaming ikke bare stjal tid, men også energi, fokus og forholdet til folk rundt meg, var det som å våkne fra et spill jeg hadde glemt jeg spilte.

Jeg prøvde å gjøre små endringer. Før det så dagen min omtrent sånn ut:
Jeg dro på jobb, kom hjem, spilte noen timer, dro på trening «for å veie opp for all spillingen», spiste middag og spilte videre.

Det gikk i loop.
Helt til jeg en dag skjønte at jeg ikke spilte fordi det var gøy lenger.
Jeg spilte for å unngå å tenke. For å slippe virkeligheten.

⚙️ Da jeg tok tilbake kontrollen

Etter hvert begynte jeg å spørre meg selv:
Hva kunne jeg gjort i stedet for å spille?

Det var da ideen til Game Over-Plan kom.

Jeg startet det som et lite personlig prosjekt, noe jeg kunne erstatte spillingen med, men det vokste raskt til å bli et program som hjelper foreldre og familier som sliter med gaming og skjermtid.

Målet var, og er fortsatt, å vise at det går an å ta tilbake kontrollen, uten å ødelegge forholdet mellom foreldre og barn.

💤 Søvn, hjerne og balanse

Den største forskjellen jeg merket var søvnen.
Når man spiller mye, koker man hodet fullt av dopamin og konstant stimuli.
Nå bruker jeg energien på å skape i stedet for å spille, og når kvelden kommer, er jeg faktisk trøtt, ikke overstimulert.

Spillavhengighet er reell.Og det er ikke så rart, når man ser hvor mye som investeres i å holde folk fanget:

“The global gaming industry was valued at approximately $184 billion in 2023 and is projected to reach up to $249 billion by 2025.”

Spillene er designet for å trigge hjernen din.
De vil at du skal komme tilbake, igjen og igjen.

🔄 Fristelsen forsvinner aldri helt

Jeg har sluttet helt med noen spill, men ærlig talt, nesten hver dag kjenner jeg lysten til å spille dem igjen. De spillene er som små mentale feller.
Men nå vet jeg hva som skjer hvis jeg gir etter.

Det handler ikke om å kutte alt, men å ta balansen tilbake.
I stedet for at spillene styrer meg, styrer jeg nå tiden min selv.

👨‍👩‍👦 Til deg som kjenner deg igjen

Kanskje du ser barnet ditt sitte time etter time foran skjermen.
Kanskje du merker at det påvirker stemningen hjemme.
Da vet du også hvor vanskelig det er å finne balansen mellom frihet og grenser.

Men det går an å snu det, uten krangling og dårlig samvittighet.

Ekspertene sier ofte at du som forelder bare må “sette grenser.”

Men jeg mener det ikke er nok.

I neste innlegg forteller jeg hvorfor, og hva som faktisk fungerer i virkeligheten